Kort sammendrag

1. Det er én eneste Gud i tre personer: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.  
   
    
2. Denne treenige Gud har skapt hele verden, og han opp holder og styrer den ennå.  
   
    
3. Englene var alle sammen skapt gode og hellige av Gud, men noen ble ulydige og falt fra Gud. De kalles djevler.  
   
    
4. Også mennesket ble skapt av Gud uten synd, i Guds bilde, for at det skulle tjene ham.  
   
    
5. Dette gudsbildet bestod i at mennesket var likt Gud og i harmoni med Gud, slik at det hadde sann visdom, rettferdighet og hellighet.  
   
    
6. I denne uskyldighetsstanden var mennesket salig, for det levde i samfunn med Gud, og det er det høyeste gode.

Menneskets syndefall

7. Men våre første foreldre, Adam og Eva, lot seg forføre av djevelen. I hjertet vendte de seg bort fra Gud, og dette viste de også i handling ved at de spiste av frukten på det forbudte treet.  
   
    
8. På den måten mistet de Guds bilde. I stedet fikk de djevelens bilde og ble lik denne Guds fiende. Forstanden ble formørket, viljen fordreid og død til alt godt, men tilbøyelig og dugelig til alt ondt.  
   
    
9. Ved syndefallet tapte de også sitt salige samfunn med Gud, kom under Guds vrede og ble skyldige til døden, den legemlige, åndelige og evige.  
   
    
10. Adam og Eva var det første foreldrepar, som alle mennesker nedstammer fra. De fødte barn med samme natur som dem selv, og har altså forplantet synden og døden til alle sine etterkommere.  
    
     
11. Etter denne naturlige fødsel mangler derfor alle mennesker Guds bilde, hans visdom og hellighet. I stedet blir de født med arvesynd, blinde, vanhellige og fiendske mot Gud.
    
     
12. Fra denne medfødte opprinnelige synd kommer alle gjørlige synder, i tanker, begjæringer, ord og handlinger.  
    
     
13. I denne usalige syndestanden er da alle mennesker fra naturen under Guds vrede. De er skyldige til all straff, legemlig, åndelig og evig.  
    
     
14. Fra en slik evig elendighet kunne ingen skapning redde oss.

Kristi forsoningsverk

15. Men Gud så fra evighet menneskeslektens elendighet og nød. Av ufortjent kjærlighet forbarmet han seg over menneskene og besluttet å sende sin egen, énbårne Sønn til en Frelser for alle mennesker.  
    
     
16. Denne Frelser, som heter Jesus Kristus, ble lovt verden straks etter syndefallet. I Det gamle testamentets tid ble også tusenvis av dyr ofret, som bilde på hans bitre og blodige død.
    
     
17. Da den bestemte tid var inne, ble denne Guds evige Sønn unnfanget av Den Hellige Ånd uten synd og født til verden av sin mor, jomfru Maria.  
    
     
18. Denne vår velsignede gjenløser har to naturer i én person, den guddommelige og den menneskelige. Han er altså både Gud og menneske.  
    
     
19. Han er den eneste mellommann mellom Gud og menneskene. Han er vår yppersteprest, profet og konge, i en dobbelt stand: fornedrelsens og opphøyelsens.  
    
     
20. Med sitt hellige liv og sin fullkomne lydighet har han oppfylt loven i vårt sted. Med sin bitre lidelse har han sonet straffen for oss. Både på sjel og legeme har han følt lovens forbannelse, den timelige og evige død, for våre synder. De var lagt på ham, ifølge Guds dom.
    
     
21. Ved denne lydigheten og lidelsen har han betalt det som den rettferdige Gud krevde. Han har altså forsonet oss med Gud, befridd oss fra synden og alt annet ondt og gitt oss rett til samfunn med Gud og all salighet som følger av det. På den måten har han fullført det store gjenløsningsverket.  
    
     
22. I graven ble Jesus ikke lenger enn til den tredje dagen etter sin død. Da oppvekte Faderen ham, og selv stod han opp med stor seierskraft over sine og våre fiender. Med det viste han at han hadde betalt vår syndegjeld til siste øre.  
    
     
23. Etter oppstandelsen er Kristus fart til himmelen og har satt seg ved Guds høyre hånd. Der ber han for oss og sender oss sin Hellige Ånd, for at vi skal få del i den saligheten han har vunnet for oss.

Veien fra syndestanden til fred med Gud

24. Den Hellige Ånd kaller inntrengende alle mennesker til denne saligheten og virker kraftig ved nådemidlene: Ordet og de to sakramentene. Men Ånden viser også en orden som må følges hvis et menneske som er falt fra sin dåpsnåde, skal få del i saligheten.      
    
     
25. Denne orden kalles frelsens orden, og den består i sann om­ven­delse til Gud.  
    
     
26. Omvendelsen omfatter to deler: anger og tro.  
    
     
27. Å angre er at en ut fra loven kjenner både syndigheten i naturen og sine gjørlige synder, og så føler smerte over dem og hater dem alvorlig.  
    
     
28. Når mennesket slik har fått føle hvilken nød det er i, blir troens lengsel etter Guds nåde i Kristus vekt gjennom evangeliet.  
    
     
29. Denne troen strekker seg ut etter Frelseren. Med stor begjærlighet griper den om det som Jesus har vunnet for oss, som eneste grunn til salighet.  
    
     
30. Denne troen er slik av natur at den straks viser seg virk­som i kjærlighet mot Gud og nesten, og at den hver dag renser hjertet.  
    
     
31. Den som ikke står imot Den Hellige Ånds nåde, men lar seg lede inn i denne frelsens orden, han blir vekt opp av sin åndelige død og gjenfødt til et nytt liv. Han får det tapte gudsbildet tilbake, får nytt lys i forstanden, ny lyst og kraft i viljen, et forandret sinn og hjerte. Han blir rettferdiggjort, dvs. kledd i Kristi rettferdighet.  Da blir han også fri fra syndens skyld og straff, og synden hersker ikke lenger over ham.  
    
     
32. Ved troen kommer han nå på ny i samfunn med Gud og får del i alle de rike nådegaver som Kristus har skaffet til veie for oss.

Det nye livet i Kristus

33. Nå er han et sant og salig Guds barn og har et levende håp om å få arve himmelen.
    
     
34. Nå får han guddommelig lys og kraft både til å vinne over det onde, så han ikke mer synder med vilje mot samvittigheten, og til å gjøre det gode av hele sitt hjerte. Derfor søker han alltid Guds rike og hans rettferdighet, og vandrer på jorden med et himmelsk sinn og som foran Guds ansikt.  
    
     
35. Nå har han sann trøst i all lidelse, for i hans hjerte bor Guds rike, som er rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd. Dette riket er der, selv om det ofte kan være skjult under svakhet og anfektelse.  
    
     
36. Men hvis han ikke vil tape sin salige nådestand, må han ved troen bli i Kristus og la seg lede av hans Ånd.  
    
     
37. Med hjertelig bønn og andakt må han nå stadig bruke de midlene som kan tjene til å oppholde og styrke troen, nemlig Guds ord og sakramentene.  
    
     
38. Han må virkelig våke, be og kjempe mot djevelen, verden og synden. Ennå henger noe av synden ved ham, men den skal renses ut mer og mer ved daglig fornyelse. I stedet skal Guds bilde mer og mer vokse fram i ham. Som et gjenfødt Guds barn må han la det komme klart til syne i sitt liv at han slekter på sin himmelske Far, at han elsker alt det Gud elsker, men hater alt det Gud hater, nemlig øyenslyst, kjødslyst og et overdådig liv, som verden er full av.  
    
     
39. Han må nå fornekte seg selv hver dag, og bære korset tålmodig etter sin Frelser på den smale veien. De troendes nådelønn og de vantroendes dom  
    
     
40. Til den som holder seg på denne veien inntil livets slutt, kommer døden som en vinning og en fullkommen befrielse fra alt ondt.  
    
     
41. For han skal på den ytterste dag ikke stå opp til dom, men til et evig, herlig liv og et uoppløselig samfunn med Gud.  
    
     
42. Men den som ikke vil ta imot og bruke Guds nåde i denne frelsens orden, han blir i sin syndige naturtilstand skilt fra Gud. Han må vente å dele skjebne med djevelen og hans engler i den evige fordømmelse.