Konsilet i Efesos

Konsilet i Efesos
Tredje økumeniske konsil
Dato: 431
Sted: Efesos (Tyrkia)
Anerkjent av: Den katolske kirke, Den ortodokse kirke
Innkalt av: Keiser Theodosius II
Ledet av: Erkebiskop Kyrill av Alexandria
Tilstedeværende: 200-250 personer
Temaer Nestorianisme, Theotokos, pelagianisme
Dokumenter Den nikenske trosbekjennelse bekreftet, fordømmelse av heresier, erklæring om Jomfru Maria som Theotokos
Forrige konsil Første konsil i Konstantinopel
Neste konsil Konsilet i Kalkedon
 

Konsilet i Efesos ble avholdt i 431 i Efesos (i dagens Tyrkia under keiser Theodosius II. Det var det tredje økumeniske konsil. Omkring 200 biskoper var tilstede fra starten; omkring 50 fra vest ankom i løpet av konsilet.

Konsilets hovedtema var nestorianisme, en retning innen kristendommen som sterkt framhevet Jesu Kristi menneskelige natur. Konsilfedrene mente at de la for mye vekt på hans menneskelige natur, slik at det gikk på bekostning av hans guddommelige natur. Diskusjonene ble ført i en opphisset stemning. Nestorius ble fordømt for sin lære, som i hovedtrekk gikk ut på at Jomfru Maria fødte et menneske, Jesus Kristus, og ikke Gud eller Logos (Ordet, Guds sønn). Logos bodde i ham som i et tempel, og Kristus ble beskrevet som Theophoros, 'Gudebæreren'. Maria måtte dermed kalles Khristotokos (Kristi mor, Kristusfødersken) og ikke Theotokos, (Guds mor, Gudsfødersken).

Konsilfedrene erklærte at Jesus var én person, ikke to separate «mennesker»; han var fullt ut Gud og fullt ut menneske. De erklærte videre at Jomfru Maria var Theotokos, fordi hun ikke fødte et menneske, men Gud som menneske. De to naturene - guddommelig og menneskelig - var etter deres lære forent på en slik måte at de ikke kom i konflikt med hverandre.

Den nikenske trosbekjennelse ble bekreftet, og det ble slått fast at det ikke var tillatt å endre denne trosbekjennelsen.

Konsilet fordømte også pelagianisme, en læreretning som hevdet at arvesynden ikke eksisterer, og at mennesket derfor kan frelse seg selv uten Guds inngripen.