John Wyclif (født i 1320-årene, død 31. desember 1384)

Engelsk reformator, som i sterke ordelag kritiserte paven og oppfordret kirken til å oppgi sine eiendommer og verdslige makt.

Han begynte tidlig å studere Bibelen, hvis ord og innhold ble viktig i hans kirkekritikk. I 1370 ble han professor i teologi ved Universitetet i Oxford, og det var i denne perioden han stod frem som reformator. Han fremmet etter hvert sine reformtanker både gjennom ord og handling.

Wyclif hevdet at Gud har all makt og at det bare er den som oppfyller Guds lov som har rett til å styre. Hans lære gikk ut på at det er Bibelen som er kirkens høyeste autoritet; han forkastet pavedømmet og avviste helgendyrkelse, valfarter, avlat og sjelemesser. Kritikken gikk også utover sakramentene – verken konfirmasjonen eller den siste olje er i følge Bibelen sakramenter.

Wyclif fikk oversatt Bibelen til engelsk, slik at folk flest kunne lese den, skjønt han deltok ikke selv i oversettelsesarbeidet. Skriftene ble ikke oversatt fra grunnteksten, men fra den latinske bibelen Vulgata, som ble brukt av den katolske kirke. Som et annet tiltak sendte han ut predikanter, hvis oppgave var «Guds ord» – som i Matteus 10, hvor Jesus sendte ut apostlene.

Grunnet sitt avvikende syn ble Wyclif av kirken dømt som kjetter og måtte et par år før han døde trekke seg fra professoratet ved Oxford, men han fikk beskyttelse både fra parlamentet og folket til å fortsette sitt arbeid livet ut. Mange av hans predikanter ble forfulgt, og mange av dem ble henrettet ved brenning på bål. Etter Wyclifs død ble forfølgelsene hardere, graven hans ble åpnet og hans ben ble brent og kastet på elven i 1427.

John Wyclif blir sammen med Jan Hus sett på som reformasjonens forløpere. Selv om Wyclifs reformbevegelse ble stoppet, levde tankene videre. Den verdensomspennende organisasjonen Wycliffe Bibeloversettere er oppkalt etter ha