Luthers barndom |
Født den 10. november 1483
i Eisleben i Tyskland.
Faren var en fattig bonde, som etter hvert tok
arbeid som gruvearbeider.
Luthers far var viljesterk, handlekraftig og
karakterfast. Han var hederlig, bestemt og likefrem. Han gjorde det han
mente var rett, uansett hva følgene måtte bli. Hans sunne fornuft gjorde
at han betraktet munkevesenet med mistro.
Luther visste ikke at det fantes en Bibel før
han fant en på universitetet som ung student.
Religionen var preget av redsel for Gud.
Folk hadde ikke bibelkunnskaper, og det florerte all slags nifs overtro om
hekser, om djevelen og skjærsilden.
Luther ble ofte skremt med disse tingene, og han var ofte redd.
|
Skolegang |
Faren ville at Luther skulle bli jurist.
Luther begynte tidlig på skole. Der fikk han
ofte hard medfart. Foreldrene var så fattige at da han drog hjemmefra for
å gå på skole i en annen by, måtte han en tid synge ved dørene for å
skaffe seg mat, og ofte sultet han.
|
Bibelfunnet på universitet i Erfurt. |
I 1501, begynte han på universitetet i Erfurt.
Han var da 17 år gammel.
For første gang i sitt liv fikk han se en latinsk bibel på
universitetsbiblioteket. Han hadde aldri hørt om Bibelen, så dette var et
oppsiktsvekkende funn. Med en blanding av undring og ærefrykt bladde han i
Den hellige skrift, og med bankende hjerte leste han livets ord for første
gang. Og han utbrøt: "Å, om Gud ville gi meg en slik bok!"
|
|
I 1505 ble han magister i filosofi.
|
Blir munk i 1506 |
Under et tordenvær, lovte han i redsel å bli
munk.
Han gikk i kloster, men vågde ikke å fortelle
det til faren.
Han ble en from munk og helstøpt katolikk.
Klosterlivet var ydmykende, krevende og
spartansk. Etter hvert som han fikk en dypere syndserkjennelse, prøvde han
å oppnå tilgivelse og fred ved egne gjerninger. Han plaget seg selv og
tappet seg for så mye krefter, at han skadet helsa si for resten av livet.
|
Foreleser om Bibelen (1507) |
I 1507 ble Luther ordinert til katolsk prest
og utnevnt til professor ved universitetet i Wittenberg. Der studerte han
Bibelen på original-språkene og begynte å forelese om Bibelens bøker, og
veltalenhet hans fenget tilhørerne. Han ble en autoritet på Den hellige
skrift.
Han forkynte det han leste i Bibelen, men var
fremdeles en trofast sønn av pavekirken og hadde ingen tanke om å bli noe
annet.
|
Til Roma 1510 |
Da Luther vinteren 1510-11 dro på
pilegrimsreise til Roma, fikk han se en pomp og prakt og overflod blant
munker, prester og kirkens menn som han aldri hadde kunnet forestille seg.
Overalt så han ting som fylte ham med forbauselse og gru. Han fikk se
uanstendigheten, ugudeligheten og blasfemien som hersket i alle sjikt
innenfor geistligheten.
Luther krøp på sine knær opp Pilatustrappens
28 trinnene fordi paven hadde lovet avlat til alle som gjorde det. Da han
var midt i trappa, hørte han en tordenrøst som sa til ham:
|
Ved TRO …!!! |
"Den rettferdige skal leve ved tro."
Rom 1.17
Han reiste seg resolutt, og skamfull og
redselslagen skyndte han seg bort. Han hadde fått opp øynene for
pavedømmets bedrag og tok etterhvert mer og mer avstand fra romerkirkens
læresetninger.
|
Får doktor-graden i teologi 1512 |
Da Luther kom tilbake fra Rom, flyttet han inn
i augustiner-klosteret i Wittenberg.
Året etter, i 1512, fikk han doktorgraden i
teologi ved universitetet i Wittenberg og studerte Bibelen ivrigere enn
noen gang.
|
Den store oppdagelsen:
FRI syndsforlatelse |
Luther ble for alvor klar over at JESUS ga
fri syndsforlatelse, frelse og fred,
nettopp det han hadde forsøkt å oppnå ved å "blidgjøre" Gud med egne
gjerninger og botsøvelser. Frykten for GUD forsvant.
Luther begrunnet alle sine synspunkter med
Skriften, og i alle hans diskusjoner og begrunnelser henviste han til:
"Skriften og skriften alene!"
Dette prinsippet ble livsnerven i
reformasjonen og undergravde grunnvollen for pavens overhøyhet.
|
Relikvier- dyrkelsen |
I slottskirken i Wittenberg var det ca. 10.000
relikvier – såkalte hellige gjenstander – (trebiter fra Jesu krybbe og
kors osv.). Ved å tilbe i denne kirken, og ved å gi gaver, fikk man løfte
om å slippe tusener av år i skjærsilden.
Denne læren bekymret Luther en hel del!
|
Salg av avlatsbrev |
For å skaffe penger til bl.a. bygging av
Peterskirken. setter paven i gang salg av avlatsbrev som folk kunne kjøpe
i stedet for å gjøre botshandlinger. Denne ordningen viste seg å bli svært
populær spesielt blant folk som hadde penger.
Man kunne også kjøpe avlat for noe galt man
senere hadde tenkt å begå. Ordningen gav store inntekter til kirken.
|
Tetzel (1517) |
I Tyskland flokket folk seg rundt
avlatskremmeren Tetzel som erklærte: "Når pengene i kisten klinger,
straks sjelen ut av skjærsilden springer." Han malte ut hvordan man
kunne spare sine kjære avdøde for mange og store pinsler i skjærsilden.
|
|
Det var vanlig å sette i gang en diskusjon ved
at man skrev noen "teser" - korte setninger - der man så klart og enkelt
som mulig prøvde å si hva man var uenig i, og hva man ville diskutere.
Disse ble slått opp på veggene i klostre og kirker for at alle skulle bli
kjent med dem.
|
De 95 tesene
31. oktober 1517 |
31. oktober 1517 slo Luther opp 95 teser på
kirkedøra i Wittenberg.
Han er ikke imot avlat og avlatssalg, men han
er rasende på misbruket han ser rundt seg.
DETTE BLE BEGYNNELSEN TIL DEN PROTESTANTISKE REFORMASJONEN
|
Luther blir anmeldt til paven |
Paven synes ikke det er noe å ta på vei for.
Luther blir da anklaget for å være en kjetter som angriper paven, og paven
blir nødt til å høre.
|
Disputas i Leipzig 1519 |
1519 møtes Luther og professor Johan Eck til
disputas i Leipzig. Der sier Luther at også paven er et menneske og at
også kirkemøter kan ta feil. Bibelen er den eneste sikre kilde man kan
hente kunnskap fra; bare Bibelen er Guds ord!
Fyrst Albrecht erklærte: "Jeg kommer ikke til å sove rolig igjen før
broder Martin brenner på bålet!" "Du er meg en hedning og toller."
|
Luther ønsker ikke brudd men reform |
Luther skriver mange bøker for å klargjøre
sine synspunkter.
Luther hadde ikke ønske noe brudd med Den
Katolske Kirken, tvert imot. Han tenkte kun på en reform av kirken, men
han klarte aldri å overbevise kirkens mektigste menn om de feilene de
hadde begått, og motsetningene mellom dem vokste.
|
Banntrussel 1518
Lyst i bann 1521 |
I 1518 truet paven med å lyse Luther i bann.
I januar 1520 brant Luther dette trusselbrevet offentlig.
I 1521 ble Luther lyst i bannlyst av paven.
Denne bannbullen er aldri trukket tilbake, men tvert imot gjentatt flere
ganger.
|
Hertug Fredrik den vise |
Tysklands mektigste fyrste, hertug Fredrik den
vise, er Luthers gode venn og beskytter. Han krevde en rettferdig
saksbehandling dersom han skulle dømmes av kirken.
|
Riksdagen i Worms i 1521 |
I 1521 fikk Luther legge fram og forsvare sine
synspunkter på et riksdagsmøte i Worms der de øverste fra stat og kirke
var til stede, inklusive keiser Karl V. Luther skulle få fritt leide, men
vennene advarte ham mot å reise. De minnet om hvordan det gikk med Johan
Hus som ble brent på bålet.
|
Krav om tilbakekallelse |
Da Luther møtte til riksdagsmøtet, lå alt
Luther hadde skrevet samlet på et bord, og det ble forlangt at han skulle
tilbakekalle det han hadde skrevet. Han svarte:
"Hvis jeg ikke kan bli overbevist ved vitnesbyrd av Den hellige skrift
eller ved klare grunner - for jeg tror hverken på paven eller kirkemøtene,
da de vitterlig ofte har feilet og motsagt hverandre - så hverken kan
eller vil jeg tilbakekalle, for det er ikke rådelig å handle mot sin
samvittighet, Her står jeg, jeg kan ikke annet, Gud hjelpe meg! Amen."
|
Lyst fredløs i Worms i 1521 |
Luther ble da lyst fredløs. Men kurfyrst
Fredrik den vise laget et fingert overfall på Luther. Bevæpnede ryttere
førte ham til slottet Wartburg. Det fingerte kuppet var så godt
gjennomført at nesten alle trodde at han var satt ut av spillet av
fiendene sine.
|
Bibelen blir oversatt til tysk |
På Wartburg slott (1521-22) fikk Luther tid
til å oversatte Bibelen til tysk så folk kunne lese den på sitt eget
språk.
Reformasjonen grep om seg, og etter et år i
skjul kunne han reise tilbake til universitetet i Wittenberg og fortsette
arbeidet sitt der.
|
|
|